November mørket kan arte seg som en tung og mørk tid for mange. Men så nærmer vi oss desember, og i disse dager lyses julegater opp med lys, vi kan kjenne lukter av pepperkaker og gløgg, se forventningsfulle barn, oppleve julebord og samhold. Jo, det det er mange gleder og gode stunder som ligger foran. Men det er også mange som ikke har gode følelser og opplevelser rundt julehøytiden og for de kan denne tiden være ekstra tung.
Som coach møter jeg mange mennesker. Her eneste samtale jeg har, lærer jeg litt mer om meg selv og mye om hvordan andre ser verden, ut fra sitt ståsted. Dette har gjort meg mer ydmyk i møte med mennesker, også nyskjerrig for å forstå hvorfor verden er slik den er.
I dag morres på togstasjoner, busstasjonen og når jeg ventet på trikken paserte jeg mange mennesker og jeg hadde tid til å betrakte menneskene. Jeg så mange flakkende blikk, dype furer i panner, anspenthet i ansikt, gråfargede fjes, kropper som var bøyd, kropper som så slitne ut med langsom tung gange, mens andre løp med mobiltelefoner i ene hånden og kaffe i en den andre. På sentralbanestasjonen hadde uteliggere og tigger søkt ly for kulda. Jeg lette etter et smilende ansikt, men det var ikke for mange av disse i morgenrushet.
Det slo en tanke om disse menneskene tenker noe over om de har valg i sin hverdag for å lede seg selv. Jeg undret meg om de har tillatelse til å lede seg selv og det å ha fokus på sin egen verdi og verdighet. En undring om disse menneskene går mest på autopilot, uten å kjenne på følelser av å leve eller tanke på å stille seg spørsmålet– hvem er jeg ?
Vi er alle ledere, vi leder oss selv, våre barn, vi leder i forskjellige verv og i mange arbeidssituasjoner og jobber. Hvordan kan vi sette fokus på det gode lederskap for oss selv? Et lederskap som fører til at vi tar ansvar å søke inn i oss selv for å bli den trygge leder, for å få et mer inkluderende samfunn der vi opplever mer varme og gode følelser, godhet, vennskap og glede? Få ledere som ikke trenger å trå på andre for å komme seg frem, men som bygger sitt liv på verdier som fører de til det målet de ønsker og får de til å bli den unike utgaven av seg selv.
I min jobb som coach har jeg hatt gleden av å jobber med mange studenter fra fattige land. Jeg har stilt de spørsmålet – hva er bra i Norge og hva er dårlig i Norge. Så stilte jeg spørsmålet, hva er bra i ditt hjemland i dette tilfelle Uganda og hva er dårlig ? Svarene de gav meg har fått meg til å tenke og reflektere over vår evne til å mene at det er ”dårlig ” å bo i fattige land og at Norge blir kåret til verdens beste land å bo i.
Svarene jeg fikk når jeg spurte om hva Norge hadde som var bra var bla. at Norge hadde et godt utdanningssystem, mange gode jobber, politisk orden, rettsvesen og at de trodde Norge ikke hadde noe korrupsjon. Spørsmålet var så om hva som var mindre bra i Norge og da kom det opp medmenneskelighet og vennskap. Jeg spurte hva de mente om dette og da utrykte de at det oppfattet at det manglet noe ”ekte” vennskap og varme mellom mennesker.
Så hva var mindre bra i deres hjemland Uganda. Svaret var bla. dårligere utdanningstilbud, mulighet til jobb, politisk orden, rettsvesen, korrupsjon, ja alt som var bra i Norge. Å på spørsmålet om hva som var bra i Uganda så kom svaret raskt at det var medmenneskelighet og vennskap, altså det som var dårlig i Norge.
Jeg spurte så om de kunne endre Norge. Nei det trodde de ikke var mulig da grunnleggende verdier og kultur var vanskelig å endre. Jeg spurte så om de kunne endre Uganda. Ja det mente de var mye enklere, da det grunnleggende verdiene lå i kulturen Utfordringen her lå i lov og orden og at hvis de bare fikk god utdannelse så ville de kunne være med å påvirke samfunnet og lov og struktur. Jeg spurte så hvor de ville bo i fremtiden. Og jeg ble forundret når ungdommene ville flyttet tilbake til sine respektive land der de kunne gjøre en forskjell.
Jeg blir glad over å høre reflekterte ungdom fra hele verden vil bygge håp og fremtid bygget på verdier og holdninger. For meg gir dette håp for en bedre verden og et bedre lederskap. For meg ble det mye klarere at – for å endre verden tror jeg vi må legge prestasjonssamfunnet litt til side – å konsentrer oss om verdier og holdninger og begynne der, da skapes resultater på bunnlinja helt automatisk. Dette tar noe tid, men de mennesker og de bedrifter som begynner å få verdiene og holdningene ut i handling, fra leder og ned i organisasjonen, tror jeg bli morgendagens vinnere – de unike og beste utgavene av seg selv – med bærekraftig og ekte glans.
I disse tider tennes mange lykter og vi vet at noen av lysene soter og glassene blir sorte på innsiden. Dette er som et menneskesinn. Vi må begynne å vaske verdier på innsiden, slik at vårt indre lys kan skinne ut til mennesker der ute.
Vi må begynne å se vår egen verdi og ikke gjøre oss verken større eller mindre enn andre mennesker.
Føler du deg mer verd enn andre? Enn søppelkjøreren, en utlending, et postbud. Da er det kanskje på tide med en verdivask.
Føler du deg mindre verd enn konger og prinsesser, naboen som er direktør eller en sjef. Da er det kanskje på tide med en verdivask.
Nelson Mandela var en klok mann. Han sier så vakkert. Trygge mennesker skaper trygghet. Det er ingen som blir trygg i ditt nærvær hvis du gjør deg mindre enn du er.
I desember utgaven vil jeg legge ut min fordypningsoppgave som jeg har skrevet i forbindelse med min utdannelse. Tittel: Coaching av ledere – Betydningen av avklart forhold til egen sårbarhet for utvikling av «den gode leder».
For å endre verden tror jeg det trengs coacher og ledere med et avklart forhold til sin sårbarhet. Dette tema vil jeg belyse i neste blogginnlegg i desember.
One thought on “Lederskap – medmenneskelighet”
Dette er flott, spennende, motiverende. Det gir meg ettertanke og lys til å gjør tingene og handling enda bedre generelt. Heldig vi som møte deg du er en otrolig reflektert person.