Jeg ønsker meg for 2014 flere modige møter mellom mennesker. Jeg ønsker meg også en verden der flere mennesker velger å sette fokus på sin egen verdi og vask av verdier og flere mennesker som våger seg ut av den «lille verden» og inn i «den store». Jeg ønsker meg en verden der det er rom for store drømmer, håp og et varmere samfunn. Et samfunn der det blir kult og kaster masker og fasader og der vi våger å være sårbare, ekte, enkle og unike. Der vi mennesker ikke trenger å tråkke på andre for å få egen vekst, men der vi heier hverandre inn i livet. Der vi mennesker hopper av prestasjonssamfunnet og inn i «present» samfunnet – her og nå! Der ledere ser sine medarbeidere og der foreldre ser og lytter til sine barn. Der ledere våger å sette krav og møter mennesker med ydmykhet og dialog. Der ledere fremmer ulikheter som en gave og slår ned på konformitet. Der foreldre ikke skaper kopier av seg selv igjennom sine barn, men lar barn forbli unike i sin vekst, tankemåte og valg. Der det blir premiert å stille gode åpne spørsmål for å skape innovativ tenking og der engasjement og livsglede blir løftet opp og vernet. Jeg ønsker meg et samfunn som bygges på følelser og mening som drivkraft og som løfter kunnskap som en kilde til vekst og endring.
I 2013 har jeg gått på skole og lært om Meta coaching, NLP og Neuro-Semantics. Først og fremst for å finne min vei til min drøm om å bli den beste utgaven av meg selv, fjerne mine mentale sperrer og forløse mitt iboende potensiale. Jeg har tro på mennesker i forandring, og at vi må utfordre våre mentale mønstre vi ofte stivner fast i. Forandring og læring gjør at vi ikke blir sittende fast i «den lille verden». Forandring blir ofte forbundet med å gå ut av komforsonen og finne veier i ukjent terreng, noe som for mange kan skape en motstand. Gjennom coachingens verktøy som jeg i denne artikkelen velger å kalle «kompasset», har jeg lært bedre og tydeligere kommunikasjon, håndtere konflikter og stormer i livet.
Mitt mentale kart i årets begynnelse av 2013 var bla frykt for å lykkes, min frykt for ikke å mestre å huske, min frykt for å være synlig og min frykt for mine egne ord og tanker. Igjennom året 2013 har jeg brukt kompasset for å finne «troll» jeg ville bli kvitt og som jeg så satte lyskastere på. Ja, å slik har mine troll sprukket en etter en. Dette har gitt meg mer energi, livsglede, mening, mestring og ikke minst funnet av min egen drivkraft fylt med mot.
Mitt håp om å bli fri fra destruktive tanker og hjelpe andre til å forløse uhensiktsmessige tankemønster, har blitt et mål som er veldig emosjonelt sterkt og har gjort at jeg aldri har vurdert å snu. I året som er tilbakelagt, har jeg fått hatt mange coachingsamtaler som har vært forløsende. Å få lov å være sammen med mennesker når sårbarhetens rose springe ut, er en stor gave. Å se barnet i menneske få komme til overflaten, få se dets glød i øynene, få se gleden av å endre tankemønster – få se fortiden slippe og drømmer om fremtiden komme, å se hat og bitterhetens drag i ansiktet forsvinne og mildhet ta over – ja jeg må bare få si TAKK TAKK TAKK!.
Min personlige vekst har i 2013 vært stor og jeg startet året med å erkjenne mitt ståsted og begynne der. Fortiden min trengte ikke noe mere forklaring og jeg trengte ikke å grave mer i en barndom med en psykisk syk mor. Nå ville jeg heller bygge på min første kjærlighet – min mor. Å fortrenge denne morskjærligheten holdt meg tilbake fra å elske meg selv. Nå ville jeg ved hjelp av NLP/Meta coaching som verktøy, finne ut hva som begrenset meg og om disse begrensningene var virkelige eller kun var en funksjon av noe mentale kart som jeg bar rundt på. Jeg ville inn i mine frykter for å se hva som skjulte seg der. Etter å ha studert og lest mye om sårbarheten, har jeg forstått at det ligger en kilde her som er lite debattert i ledelsesteorier. Men det var her jeg fant selve kilden til min energi og livsglede.
I min mentale verden hadde jeg noen overbevisninger som jeg ikke helt kan si gavnet min vekst. Mine kart fortalte meg bla at «læring er vanskelig», «jeg hater min kropp», «å gjøre feil er katastrofe», «min mening betyr ikke noe», «jeg klarer ikke å konsentrere meg», «jeg fortjener ikke å ha det godt». Dette var bare noen av mine begrensninger som utviklet seg til stadig flere, og det begrenset min identitet, begrenset min utvikling og min evne til å føle verdighet overfor meg selv. Jeg levde delvis på utsiden av meg selv, i frykt for egne følelser og tanker, ord og handling.
Mine begrensninger i livet og de mentale kart jeg hadde, førte til vanskelige relasjoner og utrygghet sammen med andre mennesker. Jeg gikk ofte i skyttergraven og så på feedback som angrep og ikke som noe gave. Mine sannheter om meg selv ble en stemplet begrensning for meg. Jeg tolket og antok sannheter uten å sjekke ut om dette stemte med virkeligheten, og dette førte til mange destruktive diskusjoner.
Mennesker kan ha mange slike begrensninger enten det er mangel på penger, manglende omsorgsfulle foreldre, mangel på skolegang, fengsel, voldtatt, mistet nære relasjoner etc. Men ved å finne mennesker som mestrer livet selv om de opplever slike stemplede begrensninger, kan man lettere godta at dette er lagde sannheter og ikke livets sannhet. Ofte kan slike offerroller gjøre det akseptert å leve de «begrensede liv». Mitt store forbilde Nelson Mandela hadde ikke en slik stemplet begrensning, selv etter så mange års fengsel. Eller for å nevne Oprah Winfrey som selv har blitt voldtatt. Mandela lærer oss at trygge mennesker skaper trygge mennesker. Og at det ikke er noen som blir trygg i ditt nærvær hvis du gjør deg mindre enn du er. For meg betydde dette at jeg ville ta bolig i meg selv ved å jobbe innover i meg selv for å finne svaret, for selv å bli trygg og å finne min kjærlighet og engasjement.
Først å innse de begrensede mønsterene, kunne jeg altså skape min virkelighet og ikke skapte en oppfatning av min virkelighet. Med mitt begrensede språk jeg hadde lært meg i et langt liv, skapte jeg min oppfatning som passet meg. Jeg skapte meg mine forvrengte betydninger og dette skapte så hva jeg tenkte og følte og hvordan jeg håndterte livet – på en lite hensiktsmessig måte.
Med NLP og neuro semantikk fikk jeg verktøy til å forandre mitt fastlåste tankemønster og Meta coachingen gav meg mulighet til å endre rammene av destruktive tanker. Jeg var gjennom mange forløsende coachingsamtaler som har ført til nye tanker og nye mønster. Nå mater jeg hjernen med tydelig språkmønster, overbevisninger som gagner kropp og sjel for vekst og positive tankemønster, metaforer og meta overbevisninger om tro og mening.
Vi oppgraderer stadig PC programmer med nye versjoner av programvare. Nå har jeg lært at vi kan gjøre dette med hjernen også. Nå har jeg erfart den enorme forskjellen etter en slik oppgradering. Å kanskje det er akkurat i 2014 det er din tid for å bestemme deg for den du ønsker å være – med litt hjelp til å endre tankemønster, vaske verdier og skape engasjement og energi ?
Min reise i 2013 har vært et nytt kapittel i mitt eventyr. Jeg har sluppet livet til ved å gi slipp på det gamle. Igjennom coachingsamtaler har jeg fjernet belte rundt brystet som begrenset meg og pusten min. Jeg fikk plassert mors smerte utenfor meg selv og først da våget jeg å kaste smertebeltet fra de utallige sjokkbehandlingene hun hadde. Da var det plass til å ta inn kjærlighet til mor – som lå fastklemt og som jeg ikke hadde tillatt å vokse. Jeg har igjennom NLP øvelser tent lys i mine «mørke» barneøyne som nyfødt og forlatte lille babyen. Der jeg lå på sykehuset mens mor lå på lukket avdeling og som har skapt så mye smerte ved at jeg har vært så redd for å bli forlatt i livet her og nå. Det er sårbarheten vår som dannes i de første leveår og nå forstår jeg at selv om vi ikke huser noe fra disse årene, legges det i vårt ubeviste sinn og det kan prege oss i møte med mennesker her og nå. Jeg har vært så redd for å bli forlatt at jeg heller ikke har våget å elske. Jeg har møtt min frykt og kjent at jeg holdt på å bli kvalt, stått i det og funnet en liten diamant langt nede i skitt og søle. I den lille blå diamanten fant jeg min verdighet og verdi. Jeg har stått på senen og følt livet berøre meg og tatt inn den gode følelsen av å være. Jeg har våget å stå alene, våget å slippe dødsfrykten, våget å være fri og våget å finne meningen med livet. Jeg har vandret rundt i Oslo og latt fryktet komme – tatt buss og tog fylt med angst – men latt den komme. Funnet de begrensede tankemønstrene og tillatt å endre disse. Våget å kjenne på angsten ved å komme for sent – å se på mønstrene som skapte dette – redselen over at mor skulle få et nytt anfall. Jeg har sett hvordan livets skole påvirket meg igjennom barndommen her og nå. Jeg har sett hvordan enkel NLP verktøy og det gode modige møte mellom to mennesker kan åpne opp og skape nye energi, tanker, gleder og vekst.
Nei, jeg trenger ikke flere blanke ark og nye fargestifter. Jeg skal fortsette å forme min sjel, vaske mine verdier og skape den jeg ønsker å være med glans og farge. Det jeg trenger er en pusseklut og et kompass slik at jeg kan fortsette å pusse på innsiden av mine verdier, slik at jeg kan skinne. Så skal jeg lære meg mer om bruk av kompasset, som skal lede meg på nye eventyr i 2014.
Nå er jeg klar for de utfordringer som kommer i 2014. Jeg skal møte året med åpent hjerte, åpent sinn og fylt med takknemlighet og glede.
Jeg vet, kan jeg endre mine mentale fastlåste kart – så er det også håp for mange – å skape det livet de lengter etter – ved hjelp av NLP – Meta og Neuro-Semantics som verktøy for vekst sammen med et menneske som har tro på deg og våger sette krav til deg og la deg stå i de prosessene du trenger for varig vekst.
Hva ønsker jeg for 2014: Utforsk din morskjærlighet for der ligger en unik gave. Den lever i deg, den er rundt deg, den er i hver eneste følelse. Ingenting kan skille deg fra den og ingen ting kan føre deg til kjærligheten – uten ved den. Se etter lykken – den finnes nærmere enn du tror.
Jeg har valgt å være åpen – for kanskje det finnes et menneske der ute som ønsker seg en bedre hverdag – et liv som leves i dybden – og ikke i overflate med masker på.
GODT NYTT ÅR fylt med grensesprengende muligheter.
May – MayCoach
Foto: May Ruud Tennebø